Brikker, terninger og kolossale fallgruver. Start, mål og utallige utfordringer der imellom. Fem frem, tyve tilbake.
Dette er stigespillet.
Det er et halvt år siden jeg dro fra Haukeland. I løpet av det halvåret har jeg lært mer om sykdom, kropp, tid, smerte, kjærlighet, mørket og perspektiv enn noen gang før. Overraskelsesmomentet er altså alt dette som skjer etter stråling og cellegift. Ofte et lite trivelig troll i den esken.
Jeg har: kjøpt min første leilighet, flyttet tilbake til Oslo, vært på tre ukers rehabiliteringsopphold, hatt en veldig vellykket kampanje sammen med Det Nye og Kreftforeningen, feiret bursdager, babyer & bryllup, og lagt lystige planer for en stort sett troverdig fremtid. Blant annet.
Jeg har også: vært sykemeldt siden, inn og ut av sykehus og legevakt, fått en sterkt preget kropp og tidvis enda sterkere preget hode, valgt ut musikk til egen begravelse, opplevd hvor ødeleggende og grusom cellegift og strålebehandling er – hvordan det som skal fikse deg også ødelegger deg, og dermed endt opp med støttestrømper, fatigue, og et halvt hav av ulike symptomer & smerter. Blant annet.
Advarselen mot alt dette kjølvannsgrumset kom aldri. Det er jeg stort sett glad for.
De siste seks månedene har jeg klart å holde meg unna de verste stigene, de som saboterer alle vinnersjanser. Ingen gigantiske fall nedover. Helt knirkefritt har det ikke gått, heller, og jeg er på ingen måte nær målstreken. Men så lenge det er fremgang, sier jeg meg fornøyd med det. Det finnes tross alt ingen snarveier her, det har vist seg å være et krevende spill. Stadig nye hinder.
Denne uken falt jeg ned en stige. Den desidert lengste så langt; tilbakefall.
Nok et ord som ikke er ønskelig å høre relatert til denne sykdommen, nok et ord jeg fikk høre likevel. Kreften, som aldri helt forsvant, er tilbake. Den vokser, igjen. Setter klørne sine i meg, igjen.
Hvor langt fra målstreken er jeg nå? Kan jeg fortsatt vinne? Kan jeg fortsatt klare dette spillet? Overlevelse er ikke gratis.
Jeg kjenner denne sykdommen så godt nå, en fiende jeg har levd tett på over lang tid. Så kjenner den vel også meg. Det er lenge siden jeg kjente den nærme seg meg igjen, i flere uker har kroppen min fortalt meg det.
Én uke er gått siden jeg ble innlagt på sykehuset, to dager er gått siden legene snakket om tilbakefall og cellegift, og teorier viste seg som konklusjoner. Takk og lov for opiatenes tendens til å bedøve også tankene. Det er annerledes nå, så altfor mye har hendt siden mars. Vi lærer, og jeg er mer erfaren, mer motivert, en ny slagplan skal legges.
Runde to; jeg er klar for å fortsette spillet.
Thea Steen 
Kjære Thea,
Faen altså! Dette var en trist nyhet.. Synes liksom cisplatinen og stålepakka var nok jeg! Hadde så inderlig håpet at du skulle få gode nyheter etter at strålingen hadde fått virke litt til.
Du får mobilisere så godt du kan, og bruke tid på de menneskene og det som gir deg positiv energi. Du er sterk, klin til og hold ut! Livet vil bli bra igjen og gleden vil komme tilbake til deg 😍
Tenker masse på deg! Klem fra Ida
Sterkt og lese dette. Du er en skikkelig fighter. Ikke kjekk beskjed og få nå rett før jul. Ingen kjekk beskjed og få uansett.
Heier masse på deg . Dette SKAL og MÅ du klare.
Masse gode og varme tanker fra meg til deg .skjønne deg
Kjære, kjære Thea!
Kjenner deg ikke, men har fulgt bloggen din og kjenner flere som har eller har hatt kreft. Dette skal du klare! Du er ung. Kroppen din er sterk selv om den ikke føles slik akkurat nå. Tilbakefall behøver ikke være så ille som det høres ut. Mange får tilbakefall, men kroppen din klarer mer enn du aner! Det er bittert å bli syk når du er så ung, men samtidig har du en fordel ved at kroppen din er sterkere enn en som er litt eldre. Du får en livserfaring som du sikkert føler du kunne ha vært foruten nå, men om noen år kommer denne livserfaringen til å hjelpe både deg selv og andre. Du får helt andre perspektiver på livet og får helt sikkert et mer meningsfylt liv når du kommer deg igjennom dette. Du kommer ikke til å la bagateller ødelegge dagen din eller forholdet ditt til hverken venninner eller kjæreste slik som mange gjør. Du blir god på å skille de vesentligste ting fra de uvesentlige. På denne måten blir livet ditt rikere.
Dette stigespillet vinner du! Stor BamseKLEM 🙂
Kjære Thea,
Hvis det kan gi deg noen styrke så kan jeg si så mye at at jeg har et familiemedlem som også var kreftsyk og som fikk tilbakefall, men som i dag er frisk som en fisk og har vært det de siste ti årene. Tilbakefall er nok ikke så uvanlig, men det er nok heller ikke så uvanlig å bli helt frisk etter et tilbakefall. Angsten knyttet til slike ting er nok sterk, men jeg tror du er sterkere. Jeg gir deg ihvertfall litt av min styrke. Tenk på de som tenker på deg når angsten kommer og la den lindre deg.
Hilsen Ketil
Kjære Thea!
Jeg kjenner ikke deg men har lest bloggen din! Har selv fått en kreft diagnose nå, og skal opereres på mandag! Vet at du er sterk, leser det i det du skriver! Positive tanker og styrke sendes til deg!
💜
Kjære Thea
Her sitter jeg en 15 år gammel jente og blir rørt over dine flotte og brutale ord. Motgangen du har møtt, virker så liten når du skildrer dine tanker og målrettelse om seier. Takk for at du skriver og deler. Jeg vet vi er flere unge forfatterspirer og tenåringsjenter som leser bloggen din. Vi heier på deg!
Ida
❤️Jeg ønsker deg kraften som skal til for å klatre oppover i stigen.Million Kiss
Kjære Thea
Lykke til videre, du er i gode hender. Er på vei inn i en periode med rehabilitering selv nå etter siste stråling i går. Tar små skritt og håper det beste for oss begge.
Kjære Thea,
Jeg heier på deg! Ønsker deg alt godt. Takk for at du deler.
Kjære Thea. Det var så kjekt å være på fest med deg / dere sist lørdag. Så så jeg at du hadde det ikke godt utover kvelden, men at du skulle havne på sykehuset var ikke noe greit. Så leser jeg på bloggen din om din situasjon, og blir igjen imponert over hvor flink du er til å beskrive hvordan du har det. Men jeg blir målløs: og ønsker at jeg kunne hjelpe deg på en eller annen måte. Du skal ihvertfall vite at du er i mine tanker hver eneste dag. Sendt fra min iPhone
Så trist å lese. Heier på deg.
Hb du klare å få kål på driden i ronde 2!👊🏼👊🏼
Masse god bedring t deg❤️❤️❤️
Kjære Thea! Så trist å lese at du må gjennom nye runder med behandling. Jeg håper at legene finner en behandlingsform som fungerer for deg, og at du blir helt frisk til slutt. Jeg kjenner deg ikke, men leser bloggen din, og har i tillegg sett deg på God Morgen Norge 😊 Du virker som en veldig sympatisk og søt jente 🌸 Jeg ønsker deg alt godt videre!
Hei Thea. Så kjekt det var å væresammen med deg hos moster. Du er en flott jente som jeg setter stor prispå. Stå på Thea – dette klarer du. Du er i mine tanker hver dag. Ønsker deg en god jul og et godt nytt år. Masse varme klemmer fra Mona.
Masse god bedring Thea💗 du er tøff som står fram sånn som du gjør😍
Hei Thea. Jeg kjenner deg ikke og har kun lest litt på bloggen din nå i kveld. Så deg på TV2 for en god stund siden og før det i media. Når det er sagt har jeg også kreft i fam. og vet hvordan denne dritten ødelegger ikke bare hos pasienten men hele tilværelsen for alle som bryr seg om nettopp DEG. En lang historie kort – 2 av mine nær fam fikk kreft – en er død det er han gamle far. Han andre lever i beste velgående han er min bror. Far eller pappa gav opp – det gjorde ikke broren min. De to hadde nøyaktig samme kreft type. Så det nytter helt sant. Stå på dette klarer du det vet jeg ut fra det inntrykket jeg har fått av deg. Så har du ben i nesa. God jul til deg og dine ! Klemz fra pårørende.
Husk at stigespillet plutselig kan snu! Du vet aldri når du vinner! Ikke gi deg!
Takk for at du deler- lykke til og håper det går bra med deg. Du er flink og modig som deler dine opplevelser på denne måten.
Stå på,Thea.Du er sterk.Takk for at du deler.
❤️ Ryggen rak, og hodet høyt – du skal se du klarer dette! Tiden som kommer blir tøff, men det har du vist at ikke er et hinder for deg❤️ Stå på Thea, og GOD bedring!❤️
Sterk lesning. Har selv vært på Haukeland mange ganger det siste året. Jeg skrev et innlegg i lokalavisa på fredag. Kanskje du kjenner deg igjen i noen av mine opplevelser. Ønsker deg masse lykke til på veien videre. Varme klemmer.
Her er forresten linken om du vil lese.
http://www.h-avis.no/debatt/hvor-syk-i-hodet-ma-man-vare-for-a-fa-hjelp/o/5-62-198057
Hei! Det var trist lesing, men du må aldri gi opp håpet om å bli frisk. Jeg er ei dame på 42 år som fikk livmorhalskreft i 2012 og når jeg skulle opereres så oppdaget de spredning til bekkenet. Siden det har jeg hatt spredning til lymfene diverse plasser i kroppen, men heldigvis etter år med flere kurer med cellegift og noen omganger med stråling er jeg «frisk». Hvis du ønsker noen å snakke med noen som har vært gjennom det samme som du går gjennom nå så kan ta kontakt med meg hvis du vil. Du kan ta kontakt med meg på Facebook (Hege Bergheim) eller på e-post min hege_anita@hotmail.com.
Slutter aldri å forbause og overvelde meg: Hvor sterke kvinner er midt i en kamp der de slås knock out, gang på gang. Hvor sterk viljen til å leve er midt i en situasjon der all kontroll er utenfor ens vilje. Du er et fantastisk eksempel. Du deler med oss, med slik rå ærlighet at det føles av oss som leser det. Det er smertefullt men så rørende å se glimt inn i ditt univers. Jeg ønsker deg all lykke til, og at du klarer å mobilisere all den styrke du klart trenger.
Takk Thea – du har akkurat gjort meg til et bedre menneske!
«Men før det skjer, vil jeg se Machu Picchu i Peru. Jeg vil synge karaoke i en skyskraper i Tokyo. Jeg vil klappe kenguruer i Australia, ta Den transsibirske jernbanen gjennom Russland, besøke alle de 50 amerikanske delstatene, oppleve karneval i Rio de Janeiro og dra på safari i Tanzania.»
Ligger der fremme.
Kjære Thea!
Så deg akkurat nå på God Morgen Norge TV2. Dette var triste greier, men som du sier, man henter krefter til en runde til. For det er det man vil, å leve. Familie, nære venner er alt. Litt hverdag i alt det barske hjelper på tunge tanker, gråte når man trenger det gir nytt mot etter gråtetokten. Jeg vet alt dette for jeg har vært der selv, vi kjenner nok de samme fantastiske legene og sykepleierne på KK. Var igjennom cellegift og strålebehandling på KK i vår, operert i fjor. Det i år var derfor et tilbakefall. Veien ble annerledes enn jeg hadde tenkt. Kalenderen var full av gjøremål, så får man hele møkka i fleisen en gang til og kursen måtte stakes ut på nytt. Jeg er med deg i tankene. Nå er jeg tilbake i jobb i det vanlige livet. Mange, mange klemmer fra Gro i Bergen.
Du er en vinner. Takk for at du deler❤️
Flotte Thea! Føkk altså, dette var virkelig ikke det som skulle skje deg igjen! Jeg er utrolig ydmyk ift din evne til å reflektere og vise sårbarhet. Men, du er også utrolig tøff og mobiliserer nye krefter. Krefter man ikke vet man har før man plutselig må sette inn et ekstra gir. Så kjør på, gi gass og krev din plass på vei oppover neste trinn i stigen! Heier masse på deg, sender god energi og en stor styrkeklem ❤
Faen faen faen, den driften!
Men det er sterke mennesker som kan tåle, som klarer å stå i dette og som overlever.
Du skal overleve!
Kjære deg💜
Drittsykdom. Jeg har selv vært gjennom cellegift som tok håret. Dag 14 gikk det. Forferdelig, men du blir ganske god på å se forbi ditt eget speilbilde, og plutselig gror det ut igjen. Ønsker deg alt godt og gleder meg til å lese om at du er kreftfri. God klem fra en som prøver å finne seg selv igjen etter endt bbehandling💗
Dette skal du klare! ❤ Sender noen gode tanker til deg☺
Klem fra Skien☺
Stå på!<3
Ville bare legge igjen denne, vær så snill å sjekk denne ut:
Veldig lærerik video som kanskje kan hjelpe. Det er også mye annen info om dette temaet der ute på nettet som jeg håper du sjekker ut. Sjekk også ut raw vegan dietten!
Ønsker deg alt vel. Du klarer dette!:)
Bruk VILJEN din som «medesin»
Hilsen
en kreftpasient