frem & tilbake. opp & ned

runde én

Sånn er det, stort sett. Livet. For de fleste, kanskje alle. Fremgang, før et par skritt bakover. Litt opp, litt ned. Små humper i ett liv, digre daler i et annet.

Noen av oss gir etter, klarer ikke mer. De fleste går videre, gjerne litt sterkere, litt klokere eller litt bedre rustet før neste møte med mørket, med håp om at det blir avlyst. Noe blir alltid avlyst.

I dag ville jeg helst skrive: «Jeg er kreftfri». Med mange utropstegn. Det skulle være tittelen over disse ordene, det skulle være dét jeg fortalte alle, det skulle være en realitet nå. Jeg håpet, og trodde. Det er til å bli sliten av. Så er det altså avlyst, eller utsatt, på ubestemt tid. Det er til å gi opp av.

De aggressive kreftcellene er fortsatt aktive og ekle, inni meg. Kroppen kjennes full av kreft, plutselig, enda det er mindre nå enn på veldig lenge. Den lurer meg og verker. Knirker, liksom, når jeg beveger den. Sier at den er syk. Eller sier at den er redd for å bli syk igjen. Vondt i muskler. Vondt i ledd. Vondt på huden. Vondt i håpet. 

Thea Steen (25) har fått livmorhalskreft. Her på Haukeland Univeritetssykehus. FOTO: HALLGEIR VÅGENES, VG

Foto: Hallgeir Vågenes / VG

Tankene er så mange og forslitte at det er utfordrende å sortere ut det gode, skuffelse og frustrasjon er avsporinger. Jeg kjenner meg ikke igjen, det er kanskje ikke meg helt enda. For alt det fine er i flertall, jeg ser det, gjennom fingrene og frykten: færre aktive kreftceller, ikke mer Haukeland, cellegift eller stråling. Ingen ytterligere spredning, ingen alarmer. Bare tiden.

Som regel er jeg modig, gleder meg til jeg skal erklæres kreftfri. Tenker at jeg skal få gode nyheter, nå, eller snart. «Ingen kreft i din kropp», hvisker sykehusstemmene i øret mitt. Før de forsvinner, drukner i de andre tankene. En gang kommer også de ordene for å bli. 

Det vil være sånn, med tankene og kroppen, sier de mer rutinerte. Kanskje lenge, kanskje alltid. Gjerne litt lettere for hver gang. Men jeg vil merke det, sier de, når en ny kontrolltime nærmer seg. Sykehuslukt, leger, scanning, nåler og blod. Hver tredje måned.  

Jeg er utålmodig og vil spole fremover. Rive av plasteret, fort, og la oss håpe såret har grodd finere neste gang. Først skal jeg bare bli litt sterkere, litt klokere og enda litt bedre rustet. 

25 kommentarer om “frem & tilbake. opp & ned

  1. Takk for at du skriver og deler din historie! Du er sterk og modig! Setter gode og riktige ord på en sykdom som jeg kjenner så alt for godt. Varme tanker sendes

  2. Jag önskar dej allt väl, läser dina inlägg och tycker att livet är orättvist. Tack för att du delar med dej av din erfarenhet.

    1. Hei Kjell, og takk for dine fine ord. Jeg setter pris på kommentaren din, og ønsker deg det beste.
      -T

  3. Hei, fikk helt vondt inni meg når jeg leste dette. Ønsker deg god bedring, og at du ikke gir opp! Hold ut ❤

  4. Jeg heier på deg!! Du er så inspirerende! Jeg gleder meg til å lese den overskriften som skulle vært her! Masse god bedring !! 🙂 🙂

  5. Hei Thea. Det er så bra å lese om det du skriver, for meg som pårørende til ei søster som også er ferdigbehandlet og prøvene er bra, men ho blir sliten og utålmodig for ho trodde nok at når siste stråling var over, så skulle alt være som før, og det er det langt i fra. Det tar tid å bygge kroppen opp igjen, og da syns jeg det er så godt å lese om deg som deler de samme erfaringene. Når jeg prater med ho, så refererer jeg ofte til deg. Det er mange som har det sånn etter man er ferdigbehandlet. Takk for at du deler med oss. Masse lykke til fremover:) Reidun

    1. Hei, Reidun!

      Hjertelig takk for kommentaren din! Det er alltid fint å høre at noen, andre enn meg, har bruk for ordene mine. Og enda jeg ikke unner andre å oppleve dette, er det jo godt å føle seg sett – litt mindre ensom.

      De beste tanker til deg, og til søsteren din! Det skal gå godt, til slutt!
      -T

  6. Hadde deg i tankene for et par dager siden da jeg gikk over Williamsburg Bridge i øsende regn og vandret rundt i gatene i Williamsburg. Har fulgt deg og bloggen din fra du flyttet til NYC, liker din reflekterte og ærlige måte å skrive på. Tenkte derfor mye på deg denne dagen, på hvor sårbart livet er og hvor fort alt kan bli snudd på hodet. Alt du har opplevd og vært gjennom, på godt og vondt, det siste året… Tøffe tak for et ungt menneske, jeg beundrer virkelig ditt pågangsmot og viljestyrke! Fortsett å skrive, fortsett å kjempe! Heier på deg og ønsker deg kun det beste, sender deg varme tanker og en god klem ❤

    1. Så hyggelig at jeg fikk være med i tankene! Williamsburg er fantastisk, kanskje særlig om høsten, og jeg innrømmer glatt at jeg savner hverdagen i New York. Jeg håper du hadde et nydelig opphold. Og tusen takk for at du følger bloggen, og for gode og støttende ord – det varmer!

      Alt godt,
      T.

  7. Du setter ord på mye av det samme som jeg tenker og har det selv for tiden.
    Jeg skal ha 6 (og forhåpentligvis) siste cellegift om 3 uker. Deretter er det å vente på PET scanning.
    Jeg føler meg deg og ønsker at vi kan spole tiden litt.. Men siden vi ikke kan det, er det viktig å leve så godt og koselig man kan ❤️ Klemmer og gode tanker sendes

    1. Hei, og takk for fin kommentar!

      Ønsker deg alt det beste fremover, nå er det innspurten i ett løp, og starten på et annet. Og det skal gå godt!

      -T

  8. Jag håller tummarna för dig och hoppas att du snart kan skriva den rubriken! Jag ska på mitt återbesök på måndag , då får jag reda på mitt resultat , hur effektiv min behandling varit . Hoppas också på att få skriva den rubriken!
    Tillsammans kämpar vi på olika håll👊👊👊/ Pernilla

    1. Tvi, tvi i morgen! Jeg håper resultatet er til å juble over, og at det går rette veien for deg også!

      Alt godt til deg, Pernilla! Jeg heier på deg!
      -T

  9. Vi er mange her på din gamle barneskole som tenker på deg og ønsker å høre at det går bra. Varme ønsker og klem !

  10. Thea, jag följer dig genom bloggen och vill bara säga att jag tänker på dig och önskar dig allt det bästa framöver! Tack för att du synliggör detta bland unga personer och för att du orkar dela med dig. ❤

  11. Tilbaketråkk: stigespillet | Thea Steen

Leave a reply to Sandra Avbryt svar