takk

runde to

Så er det gått elleve dager siden den som vil bli stående igjen som én av mine aller største. Det er elleve dager siden jeg ble tildelt Kreftforeningens hederspris. Og nå; elleve dager for sent, eller bare elleve nødvendige dager senere – en følsom sjel må da få summe seg, la dette voldsomt gode som bryter med alt det vonde få synke inn – ja, på tide iallfall. Jeg vil si takk.

Det er større enn meg, dette, så mye større enn meg. Jeg kan tenke at det er for stort, for mye, det har vel hendt, klart det. Men det kan bare jeg kjenne på, sier de, «det må du selv kjenne på». Så kjenner jeg ekstra godt etter, og lander på at; jeg klarer det. Hver eneste gang. Og så er jeg ikke alene om å tenke at jeg klarer det, eller at jeg har klart det. Den mistanken blir stadig bekreftet. Senest, og i aller største grad, den siste onsdagen i april.

Hedersprisen, altså. Ord som blir brukt om den er; gjev, høythengende, sjelden fin, eksepsjonell. Nå er den også den aller største, kanskje også første, prisen jeg noensinne er blitt gitt. Så når altså alt dette som jeg deler noen, eller mange, ganske mange. Ansiktet mitt blottes, ordene mine er nakne, stemmen min blir hørt, hører du den?

Thea Steen kreft blogger

Foto: Siv Dolmen

Seks tusen fem hundre flere kvinner mellom tjuefem og tjueni, den gruppen vi med #sjekkdeg-kampanjen har jobbet aller mest mot, har tatt celleprøve. Seks tusen fem hundre! En økning på omtrent tyve prosent, rekordhøyt oppmøte. Herregud!

Det siste året har gått så himla fort. Noen ganger er alt jeg husker dårlige dager med føtter i Birkenstocks, eller føtter i såpevann. Men så blir jeg gitt en hederspris. Tulipaner, roser, syriner og peoner. Samt et nydelig kunstverk i blålige toner. Foran meg sitter så å si alle mine nærmeste venner, kolleger, familien min – mormor på åtti har flydd inn fra Stavanger ens ærend for dette.

Og så står jeg der, på scenen, tårer velter over våtkant, blander seg med huden min, forstyrrer alle ordene mine, og alt jeg tenker er; hva er dette?

Inni meg er jeg stum, det er stille, det er tomt. Eller; alt blinker, det suser, det er kaos. Altså; det vil siden komme tanker og ord som skal knytte sammen alle disse absurde dagene, forklare, jeg skal forstå stadig mer. Senere. Etter at jeg har fått tid til å lande, etter at jeg har fått strengt nødvendige timer til å forstå hvor fint alt dette faktisk er, at dette i det hele tatt skjer, og så; at dette er skapt av meg – hva har jeg gjort.

Alt dette er så fantastisk, himla stort!

13091692_10154061535350281_1240963887_o

Foto: Kreftforeningen

Jeg er ikke alene. Og det skal ikke stå i en bisetning, bak semikolon, eller i det hele tatt bak andre ord i dette avsnittet. Jeg er ikke alene. Det jeg har av selvinnsikt og selvtillit, forteller meg at jeg har oppnådd mye, enormt mye. Det sier meg at jeg er sterk og selvdisiplinert, at jeg har fått til mye på egenhånd. Og kanskje viktigst; at jeg har fått til mye sammen med andre.

Prisen er gjerne min, men heder skal til så mange andre.

Som deg, Sofia, min gode samarbeidspartner og enda bedre venninne. Takk for at du gjorde dette sammen med meg, dro meg igang, pratet for meg når jeg ikke kunne, og for at du er nøyaktig det mennesket du er. Kreftforeningen og Det Nye har også hver sitt lille hav av gode, varme mennesker som i aller høyeste grad har satt sitt preg på kampanjen. Frivillige, flotte ambassadører som har vært med på å spre budskapet – som de fine, profilerte jentene som har bidratt ved å stille opp i kampanjevideoer, morsomme & rørende. Takk!

12062669_10156635856905183_1917597240_o

Thea & Sofia. Foto: Privat

Det er så mange av dere som skal ha litt av hederen som medfølger denne nye prisen min. Her har dere litt av den, og jeg sier det igjen, dette enkle ordet, som kan romme så voldsomt mye:

Takk!

IMG_2916

Foto: Kreftforeningen

13162355_10156962236475232_347645927_n

Foto: Kreftforeningen

13181126_10156962258955232_283166242_n

Foto: Privat

14 kommentarer om “takk

  1. Gratulerer flotte du!! Nydelig kjole du hadde på. Jeg trenger sårt en kjole til en jubileumsfest på sørlandet sammen med 100 personer jeg aldri har møtt;). Jeg blir glad om du sier merket på kjolen og hvor den er kjøpt:):) Stå på Thea. Heier masse på deg. Hilsen Gøril i Narvik

  2. Du er ett forbilde, ett fantastisk menneske! Jeg kjenner deg ikke personlig, men kan like vel si at jeg er stolt av deg😙 Jeg ble selv diagnostisert med livmorhalskreft 21 mars I år, og dagen du fikk hederspris ble svulsten min operert ut, og da var det dobbelt glede💞 Du har satt spor😊

  3. Takk til deg vakre Thea som har hjulpet mange andre, midt i din egen kamp. Klem

  4. For ei fantastisk dame du er Thea! Sitter med tårene fossende nedover kinnet! Herlig å se både Kari og Tove på plass🌞 Lykke til videre og all verdens god bedring! Hilsen ei som har vært venninne med din mormor i nærmere 50 år❤️

  5. Kjære flotte, modige Thea
    Om noen fortjener denne store ære så er det så absolutt deg. Du har satt ord på så mye og har vært et fantastisk forbilde. Du imponerer gang på gang med dine utrolig velformulerte beretninger fra en tøff og utfordrende hverdag samtidig som du viser så enormt pågangsmot. At du da samtidig har klart å få så mange unge jenter til å forstå viktigheten av skanning er rett og slett imponerende. Vit at vi er så veldig mange som heier på deg og tenker på deg!! Annette

  6. Takk for at du kjemper for andre midt i din egen kamp Thea! Jeg er mektig imponert og rørt. Prisen er deg vel unt! Tok selv min første celleprøve for litt over en måned siden. Fortjenesten for at det ble tatt litt dør fylte 25 er din. Stå på videre ❤

  7. Og takk til deg, Thea. Du hjelper meg så i mine utfordringer.

    DU er fantastisk og VI er takknemlig for at du deler ditt liv og ditt vesen med oss.

    Stor klem.

  8. Kjære Thea- Du er et vakkert menneske-du har en utrolig evne til formidling, du er dyktig, du tør å dele, du står støtt i deg selv- og du er bare god-hjertens GOD. Vær sterk flotte du-og takk så inderlig for at du deler ❤

  9. Du har en vakker sjel, Thea. Det lyser av deg. Nå vet jeg at du kan klare absolutt alt.

  10. Du har all grunn til å være stolt. Dette er stort. Du har påvirket og uten tvil, hatt målbar innflytelse på flere tusen jenter. Sannsynligheten for at det har reddet liv, er absolutt til stede. Det står det stor respekt av.
    Sterkt og rørende å lese.
    Fantastiske bilder som viser hvor mye kjærlighet du er omgitt av. Stå på videre ! Heier hver dag.

  11. 6501 er det nå – du fikk meg til å ta celleprøve også, tidligere denne uka 🙂 Så det er -vel- fortjent at prisen går til deg. Ditt fantastiske menneske.

  12. Dette høres kanskje overfladisk ut. Men jeg lurer så fryktelig på hvordan du får en blond parykk uten pannelugg til å se så ekte ut? Jeg er på kur 3 av 18 og får støtte fra staten til å handle parykker, men syntes alle som har mitt hår (likt ditt i farge) og vanlig midt/sideskill uten lugg ser så uekte ut 😦 Hvor handler du dine? Håper dette ikke høres ut som noe superteit å spørre om sånn som ståa er, men jeg vil jo og kunne gå ut og se ok ut, og du ser alltid så superfin ut. Bryna skal jeg til en make-up artist og få prøvd diverse påtegnede greier for, men håret er det verre med..

Legg igjen en kommentar