dagene som aldri fikk være

runde to

Pust inn, pust ut. Pust inn, pust ut. Pust inn, pust ut.

Stopp.

For én uke siden fikk lungene mine nok. De sluttet å ta inn oksygen. Nærmere døden har jeg aldri vært.

Lørdag morgen, tredevte januar, er forsvunnet. For meg, eksisterer ikke denne morgenen. Det samme gjelder resten av den lørdagen, og påfølgende to dager. For mor, var disse dagene fylt med redsel og frykt for at jeg ikke lengre skulle eksistere. For søster, var disse dagene fylt med fortvilelse og forvirrelse. To lunger sluttet å ta inn luft. Ingen vet fortsatt hvorfor. Jeg er en medisinsk gåte.

Bekymringsmeldinger ut. Bekymringsmeldinger inn. Første februar separeres jeg fra respiratoren. Det er vellykket. Hjertet slår. Jeg åpner øynene. Ser, hører og prater – om enn forvirret og relativt underholdende for de rundt meg. Og heldigvis; lungene mine tar imot luft fra surstoffapparatet, og klarer gjøre jobben sin.

Jeg er full av ledninger, kanyler overalt, stikk, plaster, sår og blåmerker. Alle ledningene fører til ulike maskiner og apparater, alle kanylene gir ulike væsker fri adgang til årene mine.

IMG_3022

BORTE: Disse dagene. Foto: Privat

Det er opp & frem nå. Jeg går mine første skritt, trenger stadig mindre surstofftilførsel, spiser fast føde, blir litt bedre hver dag.

Og så møter jeg speilet.

Det er ikke meg. Den jeg ser i speilet, er en annen. Eller feil versjon av meg – en syk, sliten, sint og stygg versjon. Stygg. Flokene er børstet ut, og igjen er omtrent ingenting. Huden er blek, bare leppene er blekere. Og blikket; så tomt!

Først nå skjønner jeg alvoret.

Som om alt forfalt de dagene respiratoren tok. Som om alt bare fortsetter å forsvinne. Hvordan skal jeg klare sove, når jeg kanskje ikke våkner? Hvordan skal jeg kunne legge meg om kvelden, i ro, når ingen vet hvorfor alt sa stopp og nesten stoppet for alltid? Skal jeg også være redd for søvn nå? I tillegg til alt jeg har mistet, og alt det jeg allerede kjemper for og mot.

Nei takk! Jeg bygger jo opp igjen. Øver meg på å gå, igjen. Trener opp muskulaturen, igjen. Lærer lungene å dra nok surstoff inn og ut, igjen. Se! Jeg gjør alt dette, en gang til, og ytterligere tolv om jeg må.

Dette er ikke et negativt mattestykke, vel. Her er jeg med pluss og pluss, og ingen minus. Jeg er rikere nå, tross alt.

Pust inn, pust ut. Pust inn, pust ut. Pust inn, pust ut.

Fortsett.

69 kommentarer om “dagene som aldri fikk være”

  1. Får så vondt av å lese alt du har vært gjennom Thea:( Men du er ei sterk, positiv og flott jente som klarer å komme deg gjennom dette:) Tenker på deg og heier på deg<3

  5. Å Hærregud så vanvittig skummelt. Vært innom bloggen daglig os sjekket ståa. Har tenk mye på deg. Så leser jeg om siste uken for deg. Er så lei meg for at du skal oppleve dette. Og de nærmeste må jo også ha det helst forferdelig.
    Jeg sender kraft og styrke tanker. Jeg heier på deg.
    Ønsker deg gode dager framover.
    Varm medvandrer hilsen og high five fra Lisa

  6. Vakre Thea.
    Jeg kjenner deg ikke, men jeg kjenner ordene dine. Og de treffer meg rett i hjertet, som fylles med sårhet og omsorg for deg.
    Du er så sterk, selv om du føler deg svak. Og du er så vakker, selv om du føler deg stygg.
    Alle gode ønsker til deg.
    Jeg tenker og heier på deg!
    God klem fra Maren

  8. Du e virkelig heilt fantastiske! Alt det du må igjønå, åsså klare du ligavell å ver positiv og kjempa videre! Du e helten min !! Ønske deg masse lykke te videre, eg fylle deg kver dag og eg tenke masse på deg. Sangen «Temporary Home» av Carrie Underwood slår meg når eg lese dette…

    This is your temporary home, it’s not where you belong. Windows and rooms, that you’re passing through. This is just a stop, on the way to where you’re going. I’m not afraid because I know, this is your temporary home.

    Eg glede meg te du e komt igjennom dette, og kan gå tebage te ein ny og bedre hverdag. Eg heie på deg ! ❤ ❤

    1. Tusen takk for så hyggelig kommentar, Christine! Kjenner ikke til sangen, men skal sjekke den. Ønsker deg en god helg og ellers alt godt!
      -T

  9. Sterke Thea. Vit at vi er mange som heier og samtidig lar oss berøre. Du deler på en måte som får fram følelser for alle som leser. En unik skribent.

  11. I all verden . Dette var sterk lesing. Det sterkeste jeg har lest på lenge
    . Du er ualminnelig sterk og tøff , skjønne deg. 💕💕
    Snakk om fighter. Jeg heier på deg. Vet jeg er slett ikke den eneste.
    Ønsker deg alt godt og fortsett og fighte. Denne kampen vinner du med den spiriten du har.
    Forstår godt redselen og forvirringen til din kjære mor og søster. Ingenting er vel verre enn og se en du er glad i ligge så syk og ikjke ane hva du kan gjøre for at det skal bli bedre. .
    Ha det godt. God bedring . Mange gode klemmer.
    Hilsen en bestemor

  12. Kjemp videre, fine Thea!✨Heier så veldig på deg, og er sikker på at dette går bra!:) Plutselig sitter du med et vinglass i hånden på en kafé i utlandet- selv om det sikkert kjennes så uendelig fjernt nå. Hold ut<3

  13. Good luck to you! Just stay strong, think positive and try to keep your mind as clear as possible. Don’t let the bad thoughts to take you over! You can so do this! It is crazy and so mysterious why all this craziness is sent to you, but you must believe that you will become and come out of this stronger and better person! LOTS OF LOVE!!! ❤

  14. Mangler ord som kan trøste deg. Ingenting passer. Helt utrolig hva du har allerede gått gjennom. Bli like sterk og positiv videre Thea. Ønsker deg god bedring ❤ Tusen takk for at du deler med oss. Jeg er en av mange som tenker på deg og sender gode ønsker.

  16. Hei! Jeg har vært gjennom det samme. Fikk ikke puste > lagt i respirator > Av respiratoren som ikke fungerte og over på lunge-ECMO-maskin som ble koblet til hemofiltrasjonsmaskin og dialysemaskin… Lå i kunstig koma i ti dager. Ti dager er borte fra livet mitt…

    Kirurgene gjorde et eksperimentelt hasteinngrep som reddet livet mitt. Etterpå fant de ut at jeg hadde hatt plastisk bronkitt – en sjelden lungesykdom som har kun 420 registrerte tilfeller i hele verden. 3 forskjellige sykehus i 3 uker… Tiden etterpå gikk til å bygge opp igjen kroppen.

    Jeg kjenner igjen meg selv i bildet ditt. Jeg har mange slike bilder av meg selv i dagboken personalet laget til meg de ti dagene jeg lå på intensiven. Sitter å blar i den nå. Det er et fjernt og uvirkelig minne…

    Ønsker deg lykke til med alt og snarlig bedring! ❤

    1. Hei Randi!
      For en grusom historie. Håper det går langt bedre i dag. Ønsker deg en flott helg og alt ellers godt.
      -T

  20. Kjære Thea. Du skriver så godt om noe så vondt. Jeg har rett og slett ikke ord for hvor imponert jeg er over deg og din familie! Vennlig hilsen Hedda

    1. hjertelig takk, kjære deg, for gode, varme ord! det setter jeg stor pris på – virkelig! du er selv blant de inspirerende, åpne må du vite, ved flere ganger å ha snakket så fritt og fint om din vanskelige situasjon (blant annet i et intervju jeg gjorde med deg for dagbladet for tre-fire år siden). alt godt!

  21. For ei dame!! 💗
    Fantastisk å lese hvordan du alltid klarer å finne frem den sterke og sta siden av deg selv. Akkurat derfor kommer du til å komme deg gjennom dette og antageligvis sterkere enn noen gang!!! Sender mange varme klemmer til deg og dine nå når du/ dete trenger det.
    Klem

    1. tusen, tusen takk, mette, for så oppløftende ord! det kommer godt med! ønsker deg en fortsatt fin helg, og ellers alt godt.
      -T

  22. Dette var sterk lesning, Thea. Jeg går igjennom en vanskelig helsesituasjon selv, men min sykdom reduserer bare livskvaliteten – og ikke kvantiteten. Det er ikke farlig på noen måte. Du minner meg på at jeg strengt tatt kunne hatt det langt verre. Jeg skal definitivt huske på motet ditt når det går i motbakke for meg. Takk for at du deler. Jeg ser frem til å lese om fremgang, ønsker deg så inderlig alt godt.

    Olav

    1. dette setter jeg vanvittig stor pris på, olav, både at mine ord får bety noe for deg og at du skriver en hilsen til meg, her. takk! ønsker deg en fortsatt fin helg, og utelukkende det beste i tiden fremover.
      -T

  23. Kjære Thea! Det her gjør vondt å lese, men så godt å se at du har kommet deg over kneika. Det er utrolig hva en kropp skal og kan tåle. Du er sterk💪🏼! Vi delte rom 1/2 dag for en mnd siden (jeg var så vidt innom). Lei for at vi aldri fikk hilst ordentlig, jeg skjønte at ting ikke var helt på topp. Sender deg et lass med styrke og gode tanker 💜💫 – Marit

    1. kjære marit!
      så hyggelig å høre fra deg! jeg husker, såvidt, den dagen på radium. den var nok heller ikke blant mine beste, ellers hadde vi nok hilst på hverandre, det tør jeg være sikker på. takk for omtanke! håper det går så godt det bare kan med deg. alt godt for tiden fremover!
      -T

  24. Akkurat det samme skjedde meg etter cellegiftbehandling mot lymfom. Helt forferdelig! Pusten ble dårligere og dårligere helt til jeg ikke greide puste lengre. Lå 10 dager i respirator og kunstig koma. De greide å snu det ved hjelp av store doser kortison. Ingen vet helt hva som hendte – de kalte det «kjemisk lungebetennelse». Jeg slet med angst og frykt for å bli slik syk igjen lenge, lenge! Håper det går rette veien for deg nå! Man må bare (bokstavelig talt) legge livet sitt i hendene på de dyktige legene vi er så heldige å ha, og håpe på det beste!

    Klem ☺

    1. kjære beate,
      så vondt å høre at du har vært i en liknende situasjon, helt grusomt! håper det ble bedre med tiden, og at du har det så godt som bare mulig i dag. takk for fine og oppmuntrende ord! jeg ønsker deg det aller beste!
      -T

  25. STERKT Thea!!! Så utrolig sterkt å lese, følger din kamp gjennom bloggen og sosiale medier, og kan ikke si annet enn at du er utrolig sterk, og så utrolig flink til å formulere deg! Alt Godt i denne kampen ønsker jg deg! Skulle gjerne gitt deg en god klem nå!! ❤️

    1. tusen, tusen takk for en veldig hyggelig tilbakemelding, den setter jeg virkelig pris på!
      ønsker deg en fin avslutning på helgen, og ellers alt godt!
      -T

  26. Du overrasker stadig du, du ukjente flotte sterke jente, -men likevel blitt litt kjent med deg, gjennom dine sterke ord, du formidler gjennom dine sterke opplevelser!!
    Du gir meg sterke følelser, som ønsker DEG allverdens masse lykke til!!
    TAKK 🌸🌸🌸

    1. kjære laila,
      tusen takk for en virkelig oppløftende og fin hilsen! jeg setter stor pris på det – virkelig! måtte helgen din få en fin avslutning, og alt ellers bli utelukkende flott.
      -T

  27. Du er tapper, vakker og VIKTIG. Vit det i hjertet ditt, kjære. Dine ord berører og de hjelper meg til å gjøre tøffe endringer i livet mitt. Pust, kjemp og vinn. Det skal du. Takk for at du er du.

  28. Alt du har vært, og går gjennom, og fremdeles er du sterk og lærer andre at det går bra.
    Heier på deg og sender deg gode tanker 💕

  30. Du æ ei sterk og flott jenta Thea. Tenke møje på deg og dine i denne kampen, dette ska du klara.
    Flott at du dele.
    Stå på 😊
    Knib fra Jæren

  32. Du flotte, sterke, modige Thea! Dette skal du klare.
    Pust, se opp og fram.
    Jeg heier på deg!

  33. Stå på sterke vakre Thea ❤ Du fortjene det aller beste. Mange varme tanker og klemmer til deg.

  35. Heia Thea. Du er så tapper. Tenker på deg hver dag. Stå på.Dette går bra Thea. Masse gode klemmer fra Mona<3

  36. Flott å se hvor positiv og målrettet du er. Stå på 👉👍👌 kjempebra uttrykt😊

  37. Det jeg synes er strekt er at du deler så åpent om det du er igjennom, hva du må face, hva du tenker osv. Det hjelper oss andre som er i samme situasjon til å sette ord på ting og å våge og kjenne etter. Det er godt å høre at lungene dine nå fungerer selv! 😊

  38. Åååå hjelp, for noen prøvelser du utsettes for! Skulle ønske jeg kunne gjøre noe for deg, så sterkt å lese det du skriver. Sender styrkeklem og varme tanker din vei ❤ Heier på deg!!!

  39. Hei Thea!! Det e litt av ein tøff kamp du går gjennom, og eg e virkelig imponert øve ko sterk du e! Du skrive så vanvittig bra, så det e umulig å bla forbi tekstane dine, sjøl om eg sitte med tårer i augene kvar gong eg lese… Det e lika sterkt å lesa kvar gong! Eg e sikker på du komme te å komma deg gjennom detta her med ditt gode pågangsmot. Du virke te å vær utrulig sterk, og har positive tankar, det e så viktig 🙂
    Eg heie på deg kvar dag Thea, og du e ofta med i tankane mine! Detta komme te å gå bra. Håpe på det besta for deg!
    Masse lykke te ❤
    Klem fra Christina (venninno te Vildi:) )

  40. Følger stadig med på din reise mot å bli frisk igjen. Skremmende og tungt at veien skulle bli så til de grader humpete ! Men ditt pågangsmot, din fighterevne, din styrke og evne til å se det positive i det vonde, SKAL få deg gjennom dette. I tillegg er det fantastisk å ha gode mennesker rundt seg ! Hvor noen har mest kompetanse på det medisinske, noen på omsorg og noen på grenseløs kjærlighet – tilsammen det som skal til Stå på !

  41. Klump i halsen. Fy søren, dette var sterkt. Jeg kjenner deg ikke, men må innom å sjekke med jevne mellomrom, og dette var virkelig vondt å lese. Men samtidig viser du en utrolig styrke. Stå på vakre, sterke deg. Krysser alt jeg har og sender varme tanker.

    ❤

  42. Dette var sterkt å lese. Jeg heier på deg og ønsker deg alt godt videre! ❤

  43. Kjære Thea.
    Jeg er 30 år gammel, tobarnsfar og lykkelig forlovet. Jeg har pr i dag aldri kommentert en blogg, et eneste facebook innlegg eller lagt igjen min mening i et eneste kommentarfelt. Min historie er også preget av de vonde sidene livet byr på, sykdom i nær familie,død og fordervelse. Ikke et ord skrevet i sosiale medier om det, av min egen frie vilje.
    Og her sitter jeg på toget, nærmest snubler inn på din blogg og begynner å lese. Mye, det aller meste av dine ord. Din historie fyller meg med mange følelser og all den tid jeg vil holde den komfortable avstanden føles det feil. «Nei her må jeg rekke ut en hånd og,» ( sammen med alle andre som også kommenterer) vise deg både respekt og omtanke». Nok innledning; takk kjære Thea. Du kjenner ikke meg, og du vil kanskje aldri se møte meg. Men det er likegyldig. Takk for at du deler, og tør å dele. Din opplevelse setter et perspektiv vi alle sårt trenger i vårt lille land. Knytt neven og vis sykdommen veien ut døra. Og fortsett å skriv. Jeg vil fortsette å lese (min første blogg jeg følger).
    Alt godt.

  44. Hei igjen tøffa!:) Sender deg gode tanker på en grå dag! Og om man har kullsvarte dager er det jammen greit det også. Det er ingenting som er ok med å bli så syk. Hold ut, fine deg!<3

  47. Tilbaketråkk: så; tomt | Thea Steen

  48. Kjære Thea! Dette er en kamp jeg ikke unner noen å måtte ta ! Men takk for at du deler og inspirerer andre som må gjennom samme helvete. Jeg ønsker deg all verdens Lykke, jeg håper du nå snart kan få si du er frisk og begynne livet ditt igjen !
    Stor klem sendes

    P.s du ser absolutt nydelig ut , og du er like vakker selv uten hår☆

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

Gravatar
WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. ( Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. ( Logg ut /  Endre )

Avbryt

Kobler til %s