Det er bare seks uker siden alt var normalt.
Det er bare seks uker siden jeg var normal.
Alt har forandret seg. Jeg kunne ikke forhindre det. Maktesløs og svak. Eller modig og sterk.
Alle klisjéene samtidig, og jeg hater det. De er der, hele tiden. Monsterbølge, motvind og motgang. Hver dag. Det er ikke min skyld at vinden blåser feil vei og ødelegger alt som var, og alt det som skulle bli. Livet mitt.
Jeg tenker at det er litt som å være sytten igjen. Eller kanskje fjorten. For ung for alt, og andre tar avgjørelsene for deg. Jeg savner å bestemme over mitt eget liv, men sykdommen nekter meg. De andre vet best. De andre tar avgjørelsene som en gang var mine å ta. Som jeg strengt tatt aldri burde definere som mine å ta.
For seks uker siden visste jeg ikke at andre skulle bestemme over livet mitt.
For seks uker siden var alt normalt. Jeg var normal. Det går for fort.
Jeg er så lei meg for at det var dette som kom.
Thea Steen 
Jeg elsker måten du skriver på. Som nylig etablert frilanser er det godt å se at det er andre som forlater drømmejobben for å følge drømmen, til tross for mye usikkerhet. Det gjør meg tryggere på at jeg selv ikke har tatt et feil valg. Jeg kan ikke se for meg sjokket ved å få den beskjeden du har fått, sender all den positive energien jeg kan og håper virkelig dette går fort over. Vil bare si at du inspirerer!
Tusen takk, Iselin! Jeg setter så stor pris på å høre det. Og alt godt til deg i frilanstilværelsen. Det ordner seg for hardtarbeidende, dyktige folk – uansett!
-T
Hei Thea,
Fant siden din for en stund siden – jeg ble helt imponert over hvor vakkert du skriver, noen av tekstene dine har jeg lest flere ganger. Jeg heier pä deg!
Hei Linn! Og tusen hjertelig takk for fin og oppløftende kommentar. Det betyr mye.
Alt godt!
-T