Publisert i: Dagbladet, 7. juli 2014.

– Jeg har mye å glede meg over i livet.

Kenneth Birkenes (33) smiler bredt. Han gjør stort sett det. Det er vanskelig å tro at den Elverum-bosatte vestlendingen har lurt døden fire ganger, mot alle odds.

Brått tilbake

Da han i 2012 var blant deltakerne som var på ekspedisjon med Lars Monsen i den populære tv-serien «Ingen grenser», hadde han overlevd den svært angrepslystne og sjeldne krefttypen Ewings sarkom tre ganger.

3. mai i fjor ble han akuttinnlagt. Han var alvorlig kreftsyk for fjerde gang, nærmest uten forvarsel.

– Jeg hadde spist middag hos en kamerat, og kjente smerter i ryggen da jeg kjørte hjemover. Så begynte synet og følelsene i beina å svikte.

Kenneth tenkte ikke at det kunne være kreft. Ikke da han satt der i bilen. Men etter å ha krabbet inn på sykehuset, slo forsvarsmoduset inn.

Morgenen etter ble det påvist: Han hadde en ny kreftsvulst i ryggraden, og nok en gang måtte han kjempe for livet.

– Jeg tenker stort sett hele tida at kreften kan komme tilbake. Da jeg skjønte at den hadde det, tenkte jeg bare «ok, da er det sånn».

– Alle har jo sine kamper, og man lager seg strategier for hvordan man skal mestre det. Det å gi opp fungerer relativt dårlig har jeg funnet ut. Man må prøve å henge i det tauet man har fått utdelt.

Trosset alle odds

Kenneths tau var kort denne gang. Han ble gitt nærmere null prosent sjanse for å overleve, og fikk beskjed om at det var lite å behandle kreften med.

Et menneske kan bare tåle en viss mengde cellegift i løpet av livet, og Kenneth hadde nådd sin maksgrense etter andre gang. Denne gang droppet han både operasjoner og cellegift, og stolte på at strålebehandlingen skulle redde ham. Mot alle odds fungerte det.

– Jeg fikk høre at «det er denne behandlingen vi kan gi deg nå, og hvis den går bra, kan vi gi deg maks to år». Så fikk jeg beskjed om at jeg hadde klart det, at det var kjempebra, men at statistikken viser at jeg vil få tilbakefall, og per dags dato har de ikke noe å behandle meg med hvis det skjer.

– Men så hører jeg en ting her og en ting der. Jeg setter bare utrolig stor pris på hver dag jeg får.

Trolig er det ingen i verden som har overvunnet Ewings sarkom mer enn to ganger. Kenneth har gjort det fire ganger.

For hver gang, har han blitt mer og mer bevisst på å bruke den tildelte tida si godt – på det som betyr aller mest for ham i livet. Datteren Johanna (9) er utvilsomt førsteprioritet.

– Johanna er alltid det viktigste for meg. Hun har vært en fantastisk støtte oppi dette her, hele veien. Hun er helt utrolig.

– Bare å høre henne snakke om morgenen, gjør at formen min blir bedre.

Tårer og cellegift

Første gang kroppen hans ble angrepet av den aggressive krefttypen Ewings sarkom, var han bare 14 år gammel. Da hadde han aldri hørt om kreft engang.

Han jobbet hjemme på gården på Etne i Sunnhordland, spilte basketball og drev med friidrett. Da han fikk smerter i foten, trodde han at det bare var voksesmerter.

Lite visste Kenneth om at han gikk med en diger kreftsvulst i beinet i ti måneder, før lårbeinet knakk og han ble sendt til sykehuset for første gang i livet.

– Mor begynte å grine, men jeg hadde ikke peiling på hva kreft var. Det var vanskelig å ta det innover seg den gang.

Han var gjennom tolv femdagerskurer med cellegift, og byttet ut både hofte og hoftekam. Alt ble lagt på hylla. Skolen, gårdsarbeidet og sosiallivet.

Men cellegiften fungerte, og det gjorde også operasjonen. To år etter at han ble syk, var han rehabilitert.

Den gang ante han ikke at han skulle få den tunge beskjeden – og kjempe mot døden – ytterligere tre ganger.

– Tenkte meg frisk

Det siste året har Kenneth jobbet målbevisst og selvdispilinert, både fysisk og psykisk. Han har brukt utallige timer på bare å kikke på beina sine, dypt konsentrert, helt bestemt på at de skulle fungere igjen.

I dag er det lite ved Kenneths gange som vitner om at han for kort tid siden fikk beskjed om at han trolig aldri kunne gå igjen.

– Det er utrolig hvordan det psykiske henger sammen med det fysiske. Du kan tenke deg syk og slapp, og du kan tenke deg frisk. Det er de teknikkene jeg har videreført. For du får jo enormt mye tid til å tenke når du ligger på sykehus, sier vestlendingen.

Teknikkene han bruker er selvlærte, og han er overbevist om at de har hjulpet ham i stor grad.

Før han ble syk for fjerde gang, var han en aktiv foredragsholder, og opptatt av å dele disse metodene.

Han håper å få vende tilbake til foredragvirksomheten nå når han er blitt sterkere, og i august skal han tilbake i jobben på oppfølgingsenheten Frisk – der han på daglig basis hjelper andre å komme tilbake til hverdagen.

– Vinn eller forsvinn

Selv er ikke Kenneth 100 prosent tilbake i sin hverdag. Han har fått påvist fatigue, et trøtthetssyndrom, og sover mye.

Ryggen er «bra bestrålt», som han selv sier, etter 68 strålebehandlinger mot ryggraden. Kroppen har fått opp mot 120 behandlinger totalt, og flere muskler er ødelagte. De er ikke så fleksible lenger.

Han har blitt dårlig til å planlegge, og tenker ikke så langt fram i tid. Kenneth tar en dag av gangen.

– Den harde virkeligheten er at jeg er inne til kontroll hver tredje måned, og at jeg hver gang sier til meg selv at jeg har tre måneder igjen å leve.

– Det er litt vinn eller forsvinn med de kontrollene. Finner de noe, så får vi prøve med noe behandling. Om det funker eller ei, vet jeg ikke.

Foto: Privat

 

– Jeg har vært det, men jeg er ikke det lenger. Jeg ser ikke på det å dø som en frykt. Jeg var bekymret andre og tredje gangen, da var jeg veldig nær døden.

– Det var jeg for så vidt nå også, men det var ikke skummelt denne gang. Det var rolig og godt. Jeg tenker mer på de rundt meg, og er bekymret for dem. 

Før Kenneth fikk kreft for tredje gang, var han sikker på at han ikke ville overleve.

– Jeg har blitt mer kampklar for hver gang. Jeg overbeviser meg selv om at det skal gå, og det er viktig. Jeg lar meg ikke begrense, ikke nå i hverdagen heller.

– Det ville hatt en forferdelig negativ påvirkning på meg, om jeg skulle gå rundt og tenke at jeg ikke vil klare det, dersom jeg blir syk igjen. Jeg må hele tida tenke at jeg skal klare det en gang til.

– Takknemlig

Kenneth har levd med kreft som en del av hverdagen i snart 20 år, og er mer involvert i det medisinske en noen gang.

Nå blir han også forskningsobjekt, og til høsten setter de igang for fullt på forskningslaboratoriet ved Haukeland sykehus.

– Jeg er utrolig spent på det, hva de kan få til. Det kan ta ett år, fem eller ti, det er umulig å vite.

– De mener at det ikke dreier seg om tilbakefall når det gjelder denne krefttypen, men at kroppen produserer den selv.

– Ingen har svar på hvorfor, men det kan dreie seg om en kromosomfeil, at et kromosom produserer Ewings sarkom. Jeg håper at de kan knekke den koden.

– Tenk så mange de kunne ha hjulpet da. Jeg får frysninger av å snakke om det, sier Kenneth.

Foto: Anders Grønneberg

 

– Det er helt… Ja, for jævlig, når man står i det. Men følelsen det gir deg når kropp og sinn begynner å fungere igjen, den smaken hadde jeg ikke smakt på om jeg ikke hadde prøvd andre siden. Jeg har mye å være takknemlig for, sier Kenneth.

Han ser utover hagen i huset han nylig kjøpte sammen med sin nye samboer, snakker om de små gledene i livet som måkeskrik, fisking og havutsikten hjemme på Vestlandet. Ute skinner sola, og inne ler hans ni år gamle datter.

– Det er viktig å våge å leve det livet en har fått.