Upublisert skoleoppgave ved NKH, september 2010.

17.21: Sammen med mine medjournalister ankommer jeg Rått & Råde-festivalen på Lassa. Med pressekort om halsen og den obligatoriske kombinasjonen av penn og papir i vesken, går vi lekende lett gjennom det velorganiserte køsystemet. At festivalsjef Kristoffer Kinden Endresen har lagt til rette for lite kø er tydelig allerede ved inngangen. Værgudene samarbeider villig. Humøret er på topp, og festivalfølelsen er absolutt til stede.

17.26: På festivalområdet finnes mennesker i alle aldre: Fra de små med hørselsvern godt plassert på hodet, til bestemor og bestefar som trosset ryktene om høye lyder og kjøpte festivalpass. Etter varme velkomstord fra festivalsjefen, entrer Susanne Sundfør scenen. Festivalgjengere masjerer ned mot Scene 1, i takt med Sundførs harmoniske stemme. Haugesundjenta skaper god stemning allerede fra første sang av, og gjennomfører sanger som «The Brothel» og «It’s All Gone Tomorrow» med sjarm og stil.

18.18: Festivalfaktoren er høy. I løpet av Sundførs opptreden, har flere publikummere funnet frem til Lassa idrettspark. Gressområdet ved Scene 1 er fullt av familier og øldrikkende kjærestepar. I VIP-teltet er det derimot relativt tomt. Med unntak av seks smilende jenter i baren, og et par musikere som tygger på varmretter, er det ikke særlig til liv i det store teltet. Presseteltet like så. Sikkerhetsvakter, Natteravnene og flere av festivalens mange frivillige vandrer rundt på området og ser til at alt er greit. Og det er det.  Øl tappes, mat serveres. Det er godstemning på Lassa.

18.25: Line Larsen går på Scene 2. Samtidig fylles festivalområdet opp for alvor. Jeg passerer festivalsjefen, som gledelig kan rapportere om en fin førstedag så langt. – Det flyter fint, sier han og smiler fornøyd. – Så nå kan du bare gå rundt på festivalen og nyte det hele? spør jeg, og forventer et smilende nikk. Men festivalsjefen er en taktiker uten like, og sier at han har et par ærender å fikse. – Kos deg videre, sier han og forsvinner inn i folkemengden.

19.05: – Er dere klare for Karpe Diem? roper Dj Marius Thingvald, idet Chirag og Magdi hopper ut på Scene 1 til annonsert tid. På fremste rad står dansende ungdom, med hendene godt plassert i været. Karpe-guttene lager show, med hit etter hit, og godt humør.

19.56: Casiokids sprer elektriske herligheter fra Scene 2. Midtveis hedrer vokalist Ketil Kinden Endresen sin bror og festivalsjef Kristoffer Kinden Endresen, og dediserer sangen «London Zoo» til sjefen. Publikum virker imidlertid smålig urolige. Etterhvert høres kommentarer som «eg vil hørra Finn Bikkjen» og «ska de kje spel’an snart?». Kidsa lar ikke publikum vente for lenge, før de rocker med bikkjeelektronikk på scenen. Publikum synger gledelig med, men trekker mot Scene 1 straks etter at Casiokids har gjort det klart at bikkjen er deres beste venn. Det nærmer seg a-ha-tid.

20.56: I likhet med alle dagens artister, ligger heller ikke a-ha langt bak skjema. Morten Harket, Paul Waaktaar-Savoy og Magne Furuholmen starter med «The Sun Always Shine On TV». Lysshowet er spektakulert, publikum er i ekstase. Halvfulle ølglass svinger rundt under klar himmel. Under både «Hunting High And Low» og «Living Daylights» byr a-ha på allsang. Publikum er slettes ikke vanskelige å be, og stemmer i et tusentalls kor. Etter én og en halv time med bildeshow, applaus og flere ekstranumre, takker a-ha for seg med «Take On Me». Konserten var en avskjedskonsert verdig, på alle måter.

22.32: 10.000 publikummere, meg inkludert, går mot utgangen. Jeg passerer Casiokids-vokalisten i kjærlig omfavnelse med sin kjære. Forbi Thomas Dybdahl, som står ved baren, og TV Vests Jørund Kopren. Jeg registrerer at jeg mest sannsynlig kommer til å slite med nedsatt hørsel et par dager fremover. Men at det er verdt det? Så absolutt. En vellykket første Rått & Råde-dag er over, og jeg ser allerede frem til morgendagen.

Sjekk ut morgendagens program her.

Få bekreftelse på at paraplyen din sannsynligvis aldri får opplevd Rått & Råde her.