11.03: «Du får svar i dag».
Det er torsdag, og mor er budbringeren på rom tre hundre og trettifire. Jeg blir klam og kald alle disse stedene; der parykken treffer nakken, der bukselinningen treffer midjen, der det ene brystet treffer det andre. Biopsien. Jeg skal få svar på biopsien, i dag.
Drøye to uker er gått siden jeg ble lagt i lett narkose, og legene fikk fri boltreplass til å hente ut det de trengte av kroppen min. En ledning inn ryggen, til syke lymfeknuter, ut med det som nå altså er blitt dyrket frem, testet, studert og diskutert. Det som nå skal påvirke fremtiden min, forhåpentligvis fjerne sykdommen min.
11.20: «Du må innstille deg på at vi kanskje ikke kan gjøre noe mer for deg».
Stemmeleie er for lett. Ansiktsuttrykket for uttrykksløst. Og så – bare sånn – er alt dette, som så langt har eksistert utelukkende i hodet og i magen min, blitt reelt. Avslutningen, siste utvei, døden. Det er den makten et øyeblikk kan ha.
Som om ikke alt er vondt og surt nok allerede, som om jeg ikke forsøker hardt nok å la tårer utebli, fortsetter sykepleieren: «Enten så kan vi behandle deg videre, eller så kan vi ikke det». Like dagligdags, rett frem. Og så får jeg vondt i magen og vondt i halsen, det er skruer som borer seg inn i kroppen, syre som møter kjøtt, og en smak av … Ja – av hva, egentlig? Det er ingenting som stemmer her.
Jeg faller sammen innvendig. Fersk fortvilelse, svette og lysende dødsangst blander seg med morgenens ord fra Radiumhospitalets psykiatriske sykepleier. «Du skal kjempe». «Du kan ikke styre resultatet, men du skal kjempe».
Jeg har aldri vært så redd som dette. I hele mitt liv.
Foto: Per Ervland
11.56: «Går det greit her?»
Radiumhospitalets smerteteam kommer alltid som en duo, vi er i jevnlig dialog nå, takk og lov. De fysiske smertene har lenge vært umulige å overse, hvor enn hardt jeg tidvis har forsøkt; nerver i klem, muskler som kjennes utslitte, skjør marg, skjøre bein. Disse smertene vil leke katt og mus, men jeg er frarøvet alt av krefter. Vi blir nok en gang enige om å trappe opp dosene, fjerne noe gammelt fra medisinlisten, legge til noe nytt. Det har en tendens til å ha en effekt. For en stund.
Jeg vil svare nei på det de spør om, si at «nei, det går ikke bra», men så er det så mye enklere å smile litt, heller, si ja. Enda tankene er der, murrer, blir der.
12.53: «Det blir bedre å bare få vite noe, uansett».
Vi sitter i Radiumhospitalets niende etasje, spiser salat med falafel, i en kantine med utsikt mot sentrum. Mor, Tonje og meg. Det er for mye salat, for mye av alt, jeg klarer ikke spise. Jeg vil vite hva søsteren min tenker. Passe på at hun, som oss, er innstilt på hva som kan komme. Ethvert utfall. For kanskje blir det altså ikke som vi håper, heller ikke denne gang. Man skulle vel tro pessimismen var det mest nærliggende for oss nå. Alt Tonje trenger er noe, sier hun, noe håndfast, noe å bygge videre på. Hva enn. Det kommer.
På rom tre hundre og trettifire venter stillheten på oss. Ute er fuglesangen, inne er det for varmt. Følelser er det så altfor mye av nå, det er ikke nok plass til alt dette. Vi ler så lett, snakker om bryllup og bunader og barn. Drømmer om ferieturer vi må få til nå; Cuba, New York, Sardinia, ingen hindre denne gang, nå må vi bare reise. Snart.
Hvor mye lenger må vi vente nå?
14.11: «Jeg vil bare sove».
Øynene er seige, tankene tærer på kroppen, og alle formiddagens følelser gir litt slipp, litt plass. Det får komme, det som kommer, det må vel bare det. Dette er forsonelse, tenker jeg, betryggende og urovekkende som det er. Satans stigespill. Fullt av feller, fylt med feil. Når skal jeg få holde stø kurs lenge nok til at noe kan få gi mening igjen? Når skal jeg få puste igjen? Og når skal jeg få livet mitt tilbake?
Riv av plasteret, da, vel!
Foto: Per Ervland
14.28: «Hva er du frykter aller mest at jeg skal fortelle deg nå?»
Blikket hennes er så rolig, det er alltid det, som om det vil fortelle meg at alt skal bli bra, bare vent og se, det ordner seg. Jeg skulle ønske jeg kunne stole blindt på det. Men så vet jeg tross alt bedre nå. Det er vel aldri noe som bare ordner seg, blir bra, forblir bra. Vi har det fine rundt oss, og så finnes alt det vonde. Gode nyheter har en tendens til å følges av dårlige, det er min oppfatning og mine erfaringer. Så er det vår jobb å sortere alt dette, skille søtt fra bittert, eller leve i en slags salig blanding.
Det skjer også her, nå: Jeg forteller legen at det jeg frykter mest, er beskjeden om at sykehuset – det offentlige helsevesenet og skolemedisinen – ikke kan gjøre mer for meg. Sier at jeg er livredd for det. Livredd, understreker jeg. Hun ser på meg. Smiler. Sier: «Det skal jeg ikke si». Sånn; det gode eksploderer inni meg. Og så kjenner jeg på alt det fine, flotte igjen. Lettelsen og håpet, fortsettelsen og fryden. Jeg får puste.
Til alvoret:
Det venter altså en runde tre. Mer cellegift. Aldri hadde jeg trodd jeg ville sette pris på dét, kroppen er tross alt svak, så sterkt preget etter all giften den allerede er gitt. Det er rart hvordan tankesettet endrer seg i takt med antall alternativ som finnes.
Så gjelder det å skille ut, her begynner silejobben – hold hodet kaldt, og tungen bent i munnen. Sykdommen min er hissig, det vet vi. Vanskelig å kontrollere. Trolig vil ikke cellegiften gjøre meg frisk, eller kreftfri. Noensinne. Det gjelder å holde kreften under kontroll nå, ha meg på riktig side. Realiteten er ikke alltid den vakreste, heller ikke her. Jeg vet ikke helt om jeg forstår dette. Jeg vet ikke helt om jeg vil forstå dette, eller er i stand til det. Jeg prøver heller ei.
For én ting av gangen, first things first: Jeg skal kjempe videre. Alltid! Og det må aldri betviles.
NB: For hyppigere oppdateringer i mer visuelt format, følg meg gjerne på Snapchat (@theasteen) og Instagram (@tforthea).
Thea Steen 
Skjønne, vakre Thea. Tenker på deg. Dette klarer du. Gode klemmer fra Mona<3
Du skriver så levende at det oppleves som å sitte i samme rom som deg. Og det er utrolig godt gjort med tanke på hvilke personlige tanker du beskriver. Du er så himla modig som deler dette med omverden og jeg håper så inderlig at du får oppleve gode hverdager igjen og reiser som vil berike deg. Du fixer runde tre, og 👍😊
Skulle ønske jeg kunne hjelpe deg 💕
Flotte Thea, tenker på deg, Tove og Tonje, dere er gode – stå på videre – klem
Takk fine Thea. Tårene triller. Du er så enormt fin. Jeg heier så inderlig på deg. Du beskriver det så godt. Så hjerteskjærende ærlig. Så gjenkjennende. verden trenger en som deg. Det må du vite. Du gjør den vakrere. Du åpner dørene til de såreste og medt følsomme sidene av livet.
Da jeg fikk vite at jeg hadde fått spredning til lymfene sendte en venninne et dikt til meg. Det har hjulpet meg uendelig. Kanskje kan du bruke det…
En dag skal vi dø.
Alle andre dager skal vi leve
💕
💞 💞 💞 💞
Du skriver så ufattelig bra! Stå på videre, og husk: «alt ordner seg for snille jenter»😉
Lykke til flotte Thea❤
Sier det igjen; jeg tenker på deg hver dag. Har ventet på å høre nyheter, gode eller dårligere. Og dette er vel på sett og vis noe slags godt. Kjemp videre. Thea, dette klarer du. Klor deg fast og vit at det er så mange som sender tonnevis med god energi din vei hver eneste dag. Hold ut❤️❤️❤️
Jeg heier på deg,takk for alle tanker du deler med oss❤️
Tom for ord. Du er fantastisk. Og du skal kjempe, og du skal leve. Heier på deg av hele mitt hjerte.
den stemningen du beskriver i sykehusrommet er til å ta å føle på. En nesten uutholdelig situasjon. Masse god lykke til deg i neste tøffe runde.
Tapre Thea🌞 Du skal vite at jeg og min familie følger med deg! Vi har også hatt denne diagnosen – ikke samme som deg – men vi er heldigvis kommet fint ut av det! Kari var en av de som fulgte og støtta oss! Kan jeg få lov å sende en klem til deg – skal love å tørke alle tårene som nå siler her!
Ikke gi opp og god bedring fra Olaug
Tenker masse på deg.
Krysser fingrene💖💖💖
Dette klarer du💕
Sender deg mange positive vibber, skulle ønske jeg kunne gi deg mer ❤ Stå på, du e utrolig sterk ❤
God bedring – og lykke til🌞 Stå på – ikke gi opp🌞 En god, myk klem sendes fra Olaug – som du ikke kjenner ….
Heier på deg, du er så brutalt ærlig og flink til å skrive. Og så utrolig flott!
Gode Thea. Stå på! Tenker på deg og dine hver eneste dag. Ønsker deg alt godt. Klem fra Siri
Kjære skjønne ,tapre deg.💕
Ikveld fikk du tårene fram hos meg. Du er ufattelig tapper. Det du beskriver er vondt og urettferdig. .
Det er så bondt og tenke på alt du har vært gjennom til nå.
Med den viljen og den spiriten kan du flytte fjell.
Heier fremeles på deg ,hver dag. 💕
Masse lykke til med neste runde meg cellegift. Du er i manges tanker.
Stor klem🌺🌺🌺🌺
Flotte bilder av deg
Helt riktig Thea! ❤️Du skal kjempe og du er sterk! Det betviles ikke! Dette SKAL du klare 💪
Stå på – vi er mange som heier på deg! ❤️
Takk for at du deler med hele deg – og takk for at du får oss som er så forbasket heldige å være her ute – utenfor sykehuset – til å sette pris på livet Det er alt for lett å glemme hvor heldige vi er Styrke til deg i runde tre – og god tur til Sardinia!
Vi sitter i samme båt og slipper deg ikke. Hold fast! Hold ut!
❤️
Tøffe, men gode nyheter som du formidler på en fantastisk måte til oss i heiagjengen.
Stå på,
Heia heia
Hvilke ord skal man velge? Jeg velger å si at jeg er glad i deg og alt duvstår for. Beintøff er du.
Så utrolig modig du er! Jeg beundrer hvordan du klarer å sette ord på ting i en så vanskelig situasjon. Blir revet inn i din verden; sitter og kjenner på hjelpesløshet, frustrasjon og sinne over at du og andre skal oppleve krefthelvete. Jeg håper så inderlig du blir frisk og at det snart kommer noe som kan knuse kreft og all faenskap den medbringer.
Hold motet oppe – vi er mange som heier på deg! 🙂
Jeg heier på deg! ❤
STÅ PÅ THEA!!! Dette klarer du! ❤
🌸❤🏵❤🌹
Jeg heier på deg!!!
Du bare sier det du…sånn rett frem bare… du verden så du hjelper andre ved å dele din kamp!!!
T A K K!!! 🏵❤🏵
❤ ❤ ❤ Den beste klem fra meg.
Du fikk tårene mine til å trille i dag Thea, ikke kjenner jeg deg heller, men føler med deg, det gjør jeg.
Har gått igjennom en brøkdel av behandlingen som du opplever, men jeg har erfart noe av den smerten du opplever. Fysiske smerter og kvalme er en ting, det psykiske noe helt annet. Jeg kan bare ane hvordan du har det, men jeg opplever at du er sterk psykisk også, i din situasjon er det et under.
Du skal vite at vi er mange som tenker på deg og jeg håper av alle mine krefter at du kan få bli frisk, Der må kunne finnes en kur for din sykdom også, om ikke en quick fix i dag, men at der kommer en kur mens de jobber med deg 🙂
Jeg fikk tilsendt et dikt av en god venninne mens jeg kjempet min kamp, jeg deler det med deg og håper det kan gi deg styrke til å kjempe videre 🙂
«En får ikke støtt det en synes er best,
de ting her i livet en ønsker seg mest.
Men kunsten den er ser du, alltid å tenke,
aldri så galt at det ikke seg jenke.
Om dager er triste og alt går på skeive,
husk at det koster, det koster å leve.
Men det skal du vite, og det skal du tro,
at bak etter fjære så kommer det flo.
Og tidene skifter fra år og til år,
og flust opp av lykke og motgang du får.
Men best er du stillet,
om alltid du tenker,
aldri så galt at det ikke seg jenker»
Kjemp videre Thea!
Nyt de fine menneskene rundt deg, god mat og gjør akkurat det du vil (og klarer)💕Du er en vinner!!😃
❤
Stå på skjønne Thea . Dette klarer du !! Klem fra meg
Stå på Thea, jeg heier på deg og sender alt jeg har av varme tanker. Du skriver ufattelig bra! Sterkt å lese.
Hva skal man si.. Annet enn lykke til i kampen videre, jeg heier på deg og sender deg gode tanker ❤
Kjære Thea!
Du skriver og deler av ditt livs verste mareritt! Du er viljesterk og har troen, tro kan flytte fjell, viktig å ha den med deg. Cellegift er noe dritt, bryter ned kroppen og kreftene blir bare borte, men du kjemper og lar ikke det styre livet ditt! Stå på kjære flotte skjønne Thea! Jeg heier på deg herfra og til måneden! Varm klem💙💙💙
Tusen takk for oppdateringen.
Du skriver så sykt bra. Føler at jeg er med i rommet ,derfor blir det også så sterkt. Du Thea inspirerer meg veldig. Har så mye jeg har lyst å si deg men kjenner jeg blir taus . Taus fordi jeg ikke finner rekkefølgen på ordene. Hjertet mitt er fyllt av håp om at dette må gå bra. Kjære Thea ønsker deg god bedring.
Sender også varm hilsen til mor og søsteren din.
Klem fra Lisa
Jeg holdt pusten mens jeg leste…Kjemp,du vakre jente .
Holdrundtklem sendes .
Takk for at du deler. Takk for at du setter perspektiv på ting for menigmann i gata. Takk for at du tar i mot oppmuntringer og kommentarer fra slike som meg; som verken kjenner eller har møtt deg – men som likevel kjenner et behov for å vise at vi er mange som tenker på deg og dine likesinnede – og som ville gjort hva som helst for å gjøre mandagen din til en vanlig og fin hverdag igjen.
Takk for at du viser en enorm styrke i en forferdelig situasjon som de færreste av oss kjenner til. Takk for inspirasjonen til å være takknemlig for alle dager vi får, også dem man ikke ville pakket inn i silkepapir for å ta ekstra godt vare på.
Ønsker deg all mulig lykke til, du er sterk, du er tapper, du er inspirerende – dette er jeg sikker på at du klarer!
TAKK!
Kjære Thea♥️ du er utrolig sterk, takk igjen for at du har ork til å dele din historie💓
Stå på, aldri gi opp ! 💗
Skal heie på deg hver dag !
Bloggpostene dine minner meg stadig vekk på hvor heldig jeg er, og hvor urettferdig livet kan være. Alle mine bekymringer framstår plutselig som små og ubetydelige. Du skriver utrolig godt, og du virker ufattelig sterk og modig. Jeg heier på deg av hele mitt hjerte, Thea! Dette MÅ bare gå bra til slutt, alternativet er rett og slett uakseptabelt. Sender deg mange varme tanker og klemmer.
Kjære Thea, som jeg ikke kjenner. Du er helt fenomenal. Modig og ufattelig sterk. All respekt til deg, jeg ønsker deg ALT godt!
Kjære Thea,
Ønsker deg alt godt! Du er så sterk som deler disse opplevelsene med offentligheten! Jeg lurer på om du har fått tilbud om tilleggsbehandling med Avastin(bevacizumab) i Norge? Denne immunterapien er såvidt jeg vet både FDA og EU godkjent for livmorhalskreft med spredning. Har du tanker rundt det norske tilbudet om immunterapi, og har det noen sinne vært et tema i møte med sykehuset?
Ønsker deg en kjempefin uke, og uuttømmelig styrke i møte med cellegiften. Du er umistelig!
Kjære Thea!
Jeg kjenner deg ikke, men vet hvem du er.
Jeg har fulgt deg en stund på veien din, og det er helt utrolig beundringsverdig hvordan du klarer å kjempe, sette ord på følelser på den måten, nesten som at vi klarer å kjenne på følelsene dine og være med på din reise. Det er ingen tvil om hvem som er sterkest her av det gode og det onde, og det er selvfølgelig det gode. – deg. Fortsett med det du gjør, å sette ord på følelser og lev hver dag i nuet. Du er fantastisk! Og tenk at jeg kan si det selv om jeg ikke kjenner deg. At så mange kan si det selv om de ikke kjenner deg. Det sier mye om en person. Det er for mye gode tanker og varme, og positiv fokusering fra deg og alle rundt deg til at det onde skal ta over. La det være til trøst. Tenker masse på deg! Sende deg tusen varme klemmer
Varmaste tankane eg har sendes herved via mitt nettbrett til deg ❤
Føler med deg — og heier på deg! 💞
Jeg kjenner så godt følelsen av å vente og vente… for så endelig å få beskjeden. Tankene som surrer og surrer rundt i hodet… Er det håp, eller er det «dødsdommen» som kommer!! Men jeg har lært meg til at så lenge det er LIV så er det HÅP!!!! Stå på Thea, vi har ikke noe valg. En dag skal vi dø, men alle andre dager skal vi leve!!! ❤ Stor klem og masse gode tanker og håp fra meg! 🙂
Tapre,fine og beundringsverdige Thea! Du er og forblir en stor inspirasjon❤️ Jeg heier på deg og krysser alt jeg har for at du blir frisk og at tredje kur går over all forventning! Din måte å formidle på er enestående og jeg blir så umåtelig berørt og følelsesladd når jeg leser det du skriver, tross jeg ikke kjenner deg. Modig og sterk som få!❤️ All respekt til deg! Tusenvis av gode tanker og lykkeønskninger sendes din vei!
Jeg kjenner jeg får tårer i øyene når jeg leser bloggen din. Det er så urettferdig at en så vakker ung kvinne som deg har kreft! Du virker som en utrolig god jente.. Så hvorfor kan ikke kreften ramme noen som ikke vil leve, eller pedofile, eller seriemordere eller dyremishandlere?! Jeg tenker på deg og heier på deg Thea. For dette skal du klare, uansett hvor humpete veien kan se ut! ❤ stor klem
I dag trille tårene mine Thea❤
Husk at og i runde tre så står me bak deg, på siav deg, og rundt deg. Me ler med deg, grine med deg og kjempe med deg ❤
Stå på – kick as, dette fikser du 👊🏻 Heia deg 💜
Kjære Thea❤️
Du ser,vi er mange som følger deg,som nesten føler vi kjenner din smerte,din urolighet ,men også dine håp.Vi krysser fingre for deg og ønsker så inderlig at neste kur skal gi deg tilbake håpet og trua med forsterka styrke❤️ Glad du har både din mor og din søster nær,de må også sette inn «styrkegiret» ikke lett å være pårørende til noen man er så fryktelig glad i.Beundrer dere all og tenker ofte på dere.
Eneste bloggen jeg kommenterer på er din! Du skriver på en måte som gjør at jeg ikke kan la være. Fortsett å kjemp! Heier alt jeg kan, fra en annen del av landet.
Du gjør at vi setter mer pris på livet og helsa. Kjemp videre, kjære deg, verden trenger en som deg!
Hei Thea,
Tusen takk for at du deler din historie og setter ord og bilder på hvordan det er å leve med en livstruende sykdom. Det rammer så vilkårlig og urettferdig. Det setter ting i perspektiv om hva som bør være viktig i hverdagen.
Du gir alle som kjemper den samme kampen som deg et ansikt. Jeg heier på deg og alle andre i din situasjon, og lar meg imponere av styrken du viser. Jeg håper du finner styrken til å stå kampen helt ut, viljen skal det tydeligvis ikke stå på, og at du til slutt står igjen med seieren.
❤
Thea ❤
Vakre, verdifulle Thea.
Ord blir små i møte med deg. Du er som en flamme av livskraft og mot. Du lærer oss så mye. Setter spor i oss. Viktige spor.
Kjemp videre og vit at vi er mange som tenker på deg og bærer med oss dine ord i vår hverdag.
«Du skal kjempe». «Du kan ikke styre resultatet, men du skal kjempe».
For noe fordømt tull! Det er jo nettopp DU som kan styre resultatet. DU er det som er viljen, DU er den som avgjør!
Bente skriver over her at hun skulle ønske hun kunne hjelpe deg. Vel her er jeg og mange flere, klare for å hjelpe om du vil ha det:
http://www.cureyourowncancer.org/dennis-hills-story-beating-prostate-cancer-with-cannabis-oil.html
ALDRI la andre overtale deg til å tro at du ikke kan styre resultat. Det er bare de døde som ikke kan styre.
God bedring!
Hilsen
Lars-Ivar Ihler
Tenker på deg, ønsker deg all lykke til!
Du er så sterk, ærlig og ekte. All mulig lykke til i den videre kampen 🙏🏼
Sender deg varme tanker, kjærlighet, håp og styrke! ❤
Kjære deg, Thea. Jeg har barn på din alder og svigerdatter på 25 som også heter Thea. Har venninner som har og har hatt kreft. Har fulgt bloggen din fra dag 1 og tenker masse på deg og familien din. Kan bare ane hva dere går igjennom. Ingen som ikke har opplevd dette selv, kan fullt ut forstå. Alle har en skytsengel, sies det, og det har du også. All god energi, all varme og kjærlighet sendes deg og din mor, søster og resten av familien ❤ ❤ ❤
Kjære, fine du! Jeg har hatt lyst til å skrive til deg lenge. Ord blir overflødige. Jeg har gåsehud på hele kroppen her jeg sitter og leser det du skriver! For ei dame du er! Så sterk, tøff, fin og god! Et stort forbilde, og en kjempe motivasjon for oss andre. Du virker som en fantastisk person! Du er helt unik. Stå på, aldri mist motet! Du er rå!! ❤
❤
Tenker på deg<3
Nå er det en måned siden du skrev sist. Tenkt og tenker mye på,deg. Håper du ikke er verre i hvertfall. Ønsker og håper du får en fin sommer 🌸🌸🌸💕
Tenker på deg! ❤
Følger deg på Snap . Takk at du oppdaterer oss litt. Ser du er under heftig behandling. Hvor jeg skulle ønske jeg hadde kunne gjort noe for deg. Hold ut. .. Jeg sender kraft og styrke til deg. God Søndag. Varme hilsninger fra Bergen. 🌻🌻🌻🌻🌻💜