Med håndbrekket på

Publisert i: Dagbladet, 23. mars 2014.

– Det kan være min styrke og min svakhet, det at jeg bare gir gass og stuper inn i ukjente ting uten å tenke konsekvenser. Det resulterer av og til i at jeg går på trynet og blir skadet, sier Dag Otto Lauritzen (57) til Dagbladet.

Nok en gang er han å se på TV 2-skjermen sammen med Kristian Ødegård. Denne gang er sykkelen parkert, og programmet har fått tittelen «På tur med Dag Otto».

Programmet handler om at de to makkerne skal gjøre ting de lenge har drømt om, ting de vil gjøre før de blir for gamle.

Innspillinga av årets sesong har blant annet resultert i flere ribbeinsbrudd og et forstuet håndledd. Enda verre gikk det da de deltok i triatlon i London.

Dag Otto har vært hjertesyk i flere år, etter at han i 1993 fikk hjerteflimmer for første gang.

Så langt har han blitt hjerteoperert fire ganger, og sliter fortsatt med en tett vene. Det førte til at lungene ble fylt opp med blod under triatlonet.

– Triatlon gikk veldig dårlig for meg, og ble en ubehagelig opplevelse jeg helst vil glemme, sier Dag Otto.

I dag lever han greit med hjerteproblemene, selv om går på medisiner og føler at håndbrekket er litt på, rent fysisk.

– Jeg trener fortsatt like mye, men kanskje litt roligere. Fysisk aktivitet er fortsatt viktig selv om en har noen utfordringer.

– Fortsatt problemer

Dag Otto har utvilsomt blitt utfordret et par ganger i løpet av sine 57 år. Han har tidligere fortalt om den dramatiske fallskjermulykka han var utsatt for i 1980, som nesten endte opp med å koste ham livet.

Han kjenner fortsatt den dagen på kroppen, bokstavelig talt.

– Jeg har fremdeles problemer med høyrebeinet mitt. Jeg kan ikke sitte på huk lenger, fordi jeg ikke kan bøye beinet mitt like mye som før, og har slakke korsbånd og leddbånd.

Hjerteflimmer og slitasje på kroppen til tross, Dag Otto nekter å tenke på seg selv som syk.

– Jeg tenker heller motsatt, at sykdommen ikke hindrer meg, og at fysisk aktivitet er enda viktigere nå enn før. Kanskje går det litt senere, men det får det heller gjøre, selv om det selvfølgelig irriterer meg, sier han og legger til:

– Jeg trener ikke for å vinne, men for å holde meg noenlunde i form. Jeg merker veldig godt på kroppen at jeg trenger mye lenger rolig oppvarming, og det kommer nok også av alderen, innrømmer han.

Avhengig av trening

– Tenker du mye på dette med alder?

– Nei, i min verden er alder bare et tall. Hvis du setter deg ned og tenker at livet er over når du har passert 50, er det dumt. Det er jo ikke sånn det er. Det handler mye om hva du har i hodet, og hvordan du lever livet, sier 57-åringen.

Den tidligere toppsyklisten, som blant annet har OL-bronse og Tour de France-etappeseier på merittlista, lever fortsatt et veldig aktivt liv, selv om han altså forsøker å ta det litt roligere.

– Jeg liker all form for trim. Både styrketrening, sykling, eller en joggetur. En tur på fjellet både sommer og vinter er medisin for meg.

– Jeg blir nok litt irritert hvis jeg går for mange dager uten å få trent, min form for avstressing er garantert trening, og jeg får veldig dårlig samvittighet overfor meg selv uten trening.

– Jeg er vel egentlig avhengig av trening. Det er kanskje ikke det verste å være avhenig av?

– Små mål

Det er viktig for Dag Otto å vise at sykdom ikke trenger å være synonymt med treningsstopp.

– Alle behøver ikke sykle Birken eller løpe halvmaraton, men det handler om å sette seg små mål. Gå én eller to turer i uka, ta trappene i stedet for heisen, og sykle eller gå til jobben. Hverdagstrimmen er superviktig for oss alle, sier han og legger til:

– Jeg gjør ikke det jeg gjør for å vise at jeg er flinkere enn andre, men jeg vil vise at det ikke trenger å sette så store begrensninger.

– Klarer du å begrense deg?

– Det er vel min største utfordring, at jeg ikke er så flink til å ta hensyn. Viljen til å gjøre noe er gjerne større enn fornuften tilsier, så jeg går jo på noen smeller.